Postfolkehøgskoledepresjon
20.05.2012 - Hverdag - 4 fotspor
Å slutte på folkehøgskole er noe dritt.
Jeg savner dere.
Aldri mer folkehøgskole
10.05.2012 - Hverdag - 2 fotspor
Linjeavslutning i Frognerparken
Store deler av innholdet i hyller og skap på Rom Ølløv er nå pakket ned i bager, poser og esker. Nå gjenstår stort sett et par klesskift, toalettartikler og en og annen elektronisk dings. Ellers er det tomt, og de gule veggene er så ribbet som de kan få blitt. I dag har jeg fjernet tyggis og snus fra gulv, vegger og bordplater for siste gang og for første gang sett hvor rent kjøkkenet vårt faktisk kan være.
Vi skal aldri mer ligge henslengt i de røde sofaene, kun ventende på neste måltid, i mangel på noe bedre å finne på. Vi skal aldri mer samles i sofaen som er full av peanøtter, bruskorker, snus og matrester for å se Paradise Hotel. Vi har sannsynligvis spilt vår siste runde Bezzerwizzer, vi har spist kveldsmat for siste gang, og jeg skal aldri mer ha time med Sosiologi på Gateplan.
Vi har fått en sjekkliste over alt som skal vaskes slik at vi forlater rommet i akseptabel stand. Forlater rommet. Til tross for at veggene er helt forjævlig stygge, at bordet er i ferd med å rase sammen og at det strengt tatt er litt lite for to personer, vil jeg ikke forlate Rom Ølløv. Eller Frida, som har vært min kjære roomie i nesten ni måneder. Til og med dusjen, med dårlig trykk og vann som tar et halvt år å varme opp, er det noe vemodig over å forlate.
På søndag skal jeg si hadet til nærmere 90 personer jeg har levd tett oppå et helt skoleår. Jeg har sett dem nesten hver dag siden august. Noen av dem skal jeg sannsynligvis aldri se igjen. Det er rart. Det er så jævlig rart at jeg om tre dager er ferdig på folkehøgskole. Da jeg kom hit, visste jeg ikke helt hva jeg skulle forvente. Så sånn sett, har det vel i aller høyeste grad svart til forventningene.
Til høsten skal jeg begynne å tenke igjen. Blir rart.
Frida
09.05.2012 - Foto - 9 fotspor
Det gjør meg overhodet ingenting å ha en roomie som spør om jeg kan være så snill å fotografere henne, fordi hun trenger å dokumentere en kjole hun har laget. Det gjør meg heller ingenting at vi har den perfekte fotolocation rett nedenfor skolen. Bare synd jeg flytter herfra om fire dager.
Vilde og Ingebjørg
10.04.2012 - Foto - 2 fotspor
Hei, jeg tulla visst, jeg. Forrige innlegg var ikke siste marokkoinnlegg likevel. En av fridagene i Marokko hadde Vilde, Ingebjørg og jeg planlagt en photoshoot på stranda, hvor målet var å få flest mulig gode bilder av denne typen:
Og av de par hundre bildene som ble tatt, er egentlig disse de eneste jeg er noenlunde fornøyd med. Lyset var vanskelig, jeg fikk det liksom ikke helt til med kameraet, og da både modeller og fotograf hadde sand over alt, gikk vi egentlig lei. Så det hele resulterte vel egentlig i en relativt stor mengde bilder i denne sjangeren:
De to siste var jo litt koselige, da.
Marokko, del V
09.04.2012 - Foto - 3 fotspor
(del 1 / del 2 / del 3 / del 4)
Jihu, siste marokkoinnlegg!
Den siste dagen i Marokko tok jeg og fire andre en overfylt lokalbuss (som forøvrig passerte Agadirs fiskemarked og plukket opp folk som hadde vært på handel...) til nabobyen Taghazout. Og herregud, det er den søteste, fineste lille byen jeg har sett. Det var knøttsmå "surf shops" i de trange gatene, marked hvor de solgte møkkete redskap og sykkelsetetrekk og jallasmykker, og små, halvlugubre appelsinjuicekiosker. Reaksjonen min til det meste var stort sett "ntaw", "åååh" og utbrudd i den dur, og det var så mange potensielle fotomotiver. Men så turte jeg ikke dra opp kameraet, da marokkanere har en tendens til å mislike å bli fotografert. Synd for alle som ikke var der og så det selv.
Etter hvert forflyttet vi oss til stranden som ikke var på langt nær så overbefolket som stranden i Agadir, hvilket passet oss utmerket. De som holdt til på stranden var for det meste surfere, eventuelt jævlig irriterende marrokanske gutter som enten skulle gifte seg med oss eller ha oss til å leie kamelene deres. Vi badet i de største bølgene jeg har vært i (hilsen Lille Frøken Landkrabbe), ble solbrente for første gang på turen og spiste lunsj på en restaurant som hadde verdens søteste gammel-dame-pådekning. Vi snakker lyseblå servietter i vanlige vannglass, jukseblomster som lukter plast på en mils avstand og ikke minst ulikt, slitt servise til alle. Åh, Taghazout. Verdens søteste by. Hvor forøvrig apoteket, en surf shop og moskeen befinner seg i samme bygning.
Marokko, del IV
08.04.2012 - Foto - 0 fotspor
(del 1 / del 2 / del 3)
På vei tilbake fra Marrekech, gikk turen innom berberlandsbyen (urbefolkningen i Marokko) Imintanoute i Atlasfjellene. Der deltok vi på et opplegg kalt "A day in the life of a Berber", som vel er nokså selvforklarende. Vi ble delt opp i ulike grupper, hvor noen gikk tur med esler for å hente vann i en brønn, noen laget mat og noen bakte brød på tradisjonelt berbervis. Jeg ble med på det siste, siden jeg allerede er i besittelse av voldsomme bakeegenskaper og nyter å tilbringe tid med kjøkkenaktiviteter. Nei. Det ble dessuten en noe amputert dag for undertegnede, da jeg var syk, og det ikke er noe man foretrekker å være i en marokkansk fjellandsby hvor det er tredve grader i skyggen og lugubre sanitærforhold. Dagen ble avsluttet med tekonkurranse, som laget mitt til vår store overraskelse vant. Vi (les: de to andre på laget, som faktisk gjorde noe) skjønte egentlig ikke en dritt, putta oppi teblader og sukker til den store gullmedalje, søla og grisa. Og vant. Skjønner ingenting. Men gøy var det, da.
Marokko, del III
07.04.2012 - Foto - 5 fotspor
(del 1 / del 2)
I Marrakech gjorde vi følgende: var på marked, besøkte et tradisjonelt berberapotek, ble nærmest overkjørt av gale menn på mopeder i trange gater, var på omvisning i et usannsynlig kjedelig palass, spiste ekkel mat for ørtende gang (men på et sted som hadde et helt fantastisk tak), nøt den nydelige utsikten fra hotellrommet og snikfotograferte merkelige marokkanere som stod flerfoldige minutter i vinduet for å studere regnet.
Marokko, del II
03.04.2012 - Foto - 4 fotspor
(del 1)
På mandag dro vi fra Agadir til Marrakech, og krysset Atlasfjellene i buss. Jeg fikk tiden til å gå ved å ta bilder av det etter hvert drepende kjedelige landskapet, samt snikfotografere sovende mennesker på bussen. Forsøkte en stund å sove, men dét prosjektet ble tidlig avblåst. Den ene gangen jeg såvidt duppet av, våknet jeg av en annen som også hadde satt igang ta-bilder-av-sovende-busspassasjerer-prosjektet. Så da drakk jeg arabisk cola og så på brune fjell med busker resten av turen. I Marokko har de forresten firefets motorvei over fjellet. Nesten som i Norge, altså.
Marokko, del I
02.04.2012 - Foto - 2 fotspor
Marokko var veldig bra og litt jævlig. Trafikkbildet var skummelt, maten smakte dritt, store deler av gjengen ble magesyke og vi kunne ikke bevege oss stort mer enn en meter utenfor hotellet uten å bli ropt etter og snakket til. Sånn bortsett fra dette, var turen fantastisk. Herlig reisefølge, nye kulturopplevelser, langgrunne sandstrender og billig mat.
Disse bildene er tatt i Agadir, byen vi for det meste holdt til i. En av dagene var satt av til kamelridning, hvilket passet dårlig for enkelte pyser, som dermed ble fraktet etter i hest og kjerre. Det var skummelt nok, det... Jeg fungerte derfor som kamelfotograf i stedet. Mye bedre.
